Årets første overnatting i boks!

Natt til tirsdag hadde jeg årets første overnatting i båten. Og deretter to til. Dermed kan vel man si at båtsesongen er i gang for alvor? Overnattingen skjedde på et sted jeg vanligvis ikke overnatter, men jeg hadde en god grunn til det!

Jeg hadde noen fridager (avspasering etter nattjobbing) denne uka før jeg skulle til pers igjen natt til fredag. Og da er det jo ingen bedre måte å tilbringe de dagene på enn å ta en båttur. Særlig med det ganske fine været og temperaturene som er meldt utover.

Det verket litt i meg etter å notere meg for den første av mange overnattinger i år også, men det jeg opprinnelig hadde planlagt gikk i vasken ettersom alle omtrent alle gjestehavnene i gamle Vestfold kun tillater dagsopphold i gjestehavnene, ikke overnatting. 

Jeg hadde nemlig egentlig siktet meg inn på Østre Bolærne, men overnatting der kan man glemme denne påsken. (Se saken min om hvilke gjestehavner som har restriksjoner i påsken her).

Dermed ble det med en tur til Son og overnatting der i første omgang. Son er dessverre en havn jeg ikke drar til ofte. Det er for så vidt ganske et koselig sted nede ved havna, men gjestehavna er en av landets dyreste, så jeg har ikke overnattet der siden 2019. Med snekka var jeg nesten aldri der. Prissettingen i denne havna er det som irriterer meg, for her har man gått fra ille til verre. I Son vil man nemlig helst bare ha store båter som gjester, det kan ikke tolkes på noen annen måte.

Da jeg hadde snekka på 24 fot begynte rimeligste “trinn” for båter under 30 fot. Utenom sesongen kjører de et “tilbud” der rimeligste pris er den for båter under 30 fot – mindre båter må altså betale full pris hele året… Det hjelper heller ikke å ha en båt på 29 fot, for det er fremdeles under 30 fot… Og ikke bare det – nå ser jeg at de har økt grensen til under 39 fot! I samtlige andre gjestehavner i landet har man i det minste et trinn for de mellom 30 og 39, og de fleste har også ett eller to trinn for under 30 – men ikke i Son altså…

Nå i april, på en ukedag utenom hovedsesongen, slapp jeg unna med 247,50 – (330,- i helga) – men det er fortsatt omtrent det man betaler i hovedsesongen på mange andre gjestehavner. Son har ikke noe ekstraservice eller er så mye bedre enn de andre havnene at den stive prisen rettferdiggjør noe som helst. For meg er dette bare utsuging av småbåtfolk! Så jeg skygger unna.

Det samme gjør jeg med Kragerø, som har sure og tverre havnevakter og som har utvidet hovedsesongen til å vare fra 1. mai til 1. november! ALLE andre gjestehavner i Norges land har en hovedsesong fra rundt midten av mai/begynnelsen av juni til midten/slutten av august, men ikke Kragerø, nei! Helt til 1. november, gitt!  I tillegg måtte man betale full pris i fjor selv om serviceanleggene var stengt – i andre havner var det enten gratis eller sterkt redusert pris (Skien og Langesund tok bare 50,- inntil de fikk åpnet serviceanleggene).

Så jeg setter Son i omtrent samme klasse som Kragerø – bortsett fra at jeg ikke har møtt noen sure havnevakter der – men i Son og Kragerø stopper jeg bare for korte dagsbesøk og proviantering. Jeg fyller gjerne diesel i Son ettersom den prismessig er bra – i motsetning til den ene gangen jeg fylte i Kragerø – der var også dieselen rådyr! Men dieselen har da heller ingenting med gjestehavna å gjøre.

Beklager denne lille utblåsningen – tilbake til oppholdet og hvorfor jeg valgte å overnatte der likevel… 😀

Årsaken, bortsett fra å komme meg ut på tur, var at en båtkollega lå der og gjerne tok imot besøk. Han hadde også tenkt å ta en liten titt på båten og noen problemer jeg har om bord, så da var det jo to (tre) fluer i en smekk… Få en båttur, hilse på Erik og bable i vei og ikke minst få litt hjelp… 

Jeg vil også helst ligge i en gjestehavn med strøm ettersom jeg da kan bruke en ekstra varmekilde om natta, i tilfelle det blir litt for kjølig – vi er tross alt i mars fremdeles. Jeg har ikke veldig lyst til å kjøre dieselvarmen på hele natta – da er det enklere med vanlig strøm og en varmeovn på.

Jeg pakket uansett godt med ekstra klær samt litt proviant før jeg dro. Selv om jeg kommer fra en kommune med lite smitte, så ligger jo Nesodden rett utenfor Oslo, så det er greit å være litt forsiktig.

Så derfor løsnet jeg på fortøyningene og kastet loss klokka 11.25 – jaggu ikke verst til å være meg på en fridag! Men siden Son kun tar imot forhåndsbestilling og har begrenset antall plasser tilgjengelige på grunn av koronaen (og ikke noe avslag selv om serviceanlegget er stengt…), så var det greit å komme seg avgårde i rimelig tid.

I tillegg var Windy og Yr litt uenige når det gjaldt vinden. Yr påstod det skulle blåse mellom 7 og 12 meter i sekundet fra tidlig ettermiddag, mens Windy nøyde seg med 5-6 m/s. Uansett grei skuring for meg, men greit å komme inn i havna hvis det ble mer enn meldt. Sola var framme og holdt seg framme på resten av turen, som gikk knirkefritt langs den vanlige ruta langs Nesoddlandet og forbi Oscarsborg, ut Drøbaksundet på Frognsiden og deretter inn til Son. 

Og det viste seg at Yr og Windy møttes litt på midten. Det var helt greit vær, men begynte å blåse opp på slutten. Jeg får vel skylde på at jeg ikke har hatt så mange turer med båten denne vinteren, men egentlig er det vel bare dårlig beregning av vind og strøm som gjorde at jeg bommet da jeg skulle inn i båsen og kom altfor skjevt inn. Men Erik sto klar og klarte å buksere meg inn sånn noenlunde, og startet med å fortøye båten foran, mens jeg tok akter. I tillegg hadde jeg bommet på hvilken side jeg skulle ha fenderne, hadde lagt ut alle på babord side ettersom det på Dockspot-kartet til gjestehavna så ut som at den gangbare utriggeren lå på den siden. Men det viste seg å være omvendt…

Jaja, kom i alle fall fram og fikk fortøyd! 

Erik skulle hjelpe meg med å få sjekket om vindusviskermotoren ved førerplassen hadde trukket sitt siste sukk og måtte byttes, eller om det var noe annet som skulle til for å få den til å virke. I tillegg var det en rekke andre småting som stod på tapetet, pluss en nærmere diskusjon på hvordan jeg skulle gå fram når det gjaldt lekkasjetetting.

For å gjøre en lang historie kort, så endte det med at jeg ble liggende i Son fra mandag til torsdag. Dette både på grunn av været, fordi det var litt deilig å komme seg vekk – selv om det bare var til Son, og fordi det faktum at den vindusviskeraffæren viste seg å bli en liten nøtt. I tillegg jobbet Erik natt og måtte få sove litt innimellom, og jaggu meg ble han ikke syk på slutten også!

Etter å ha feilsøkt og sjekket opp og ned og til alle kanter, så endte konklusjonen med at motoren var stein død. Alle sikringer – i alle fall de vi fant – virket og ikke noe annet hjalp. Så dermed stakk Erik innom Biltema dagen etter og fikk med seg en ny motor. I mellomtiden fikset han hornet – i alle fall ett av dem – som dermed virket for første gang siden jeg kjøpte båten!

Å få av den gamle vindusviskermotoren viste seg å bli en komplisert affære – Erik måtte hente vinkelsliperen til slutt. Og deretter ble det problemer når den skulle monteres, for her manglet det ledninger og strømmen var ikke der den skulle være. Det kan synes som om strømopplegget bør gjennomgås av en som har greie på det, for det var visst mye rart…

Vel, vindusviskeren kom til slutt på plass og virker, men mens alt styret pågikk forsvant visst strømmen til vannpumpa til ferskvannet – eller pumpa fant det rett og slett for godt til å slukne mens vi først var i gang med alt det andre… Den måtte imidlertid Erik gi opp på, for han begynte å bli dårlig og ble derfor velfortjent avmønstret for å legge seg i sin egen båt og bli kvitt feberen! Så får vi heller ta den pumpa og en del andre ting som vi ikke rakk, en annen gang. Jeg kan leve med å ikke ha vann i springen inntil videre!

Erik i gang med vinkelsliperen

Traff for øvrig en annen båtkollega mens jeg lå der i Son, Arnt, som også er fast leser av bloggen. Hyggelig å få ros for den, og hyggelig å møte ham. Han hadde fått sin båt på sjøen og var klar til å begynne sesongen. Og på torsdag, ikke så veldig lenge før jeg dro hjem igjen, dukket en annen kjenning av meg opp, Morten. Så det ble en prat også med ham – på forskriftsmessig koronaavstand. Han kom dog innom fra landjorda, men har hatt båt før.

Hjemturen fra Son gikk i nydelig påskevær, lite vind, blå himmel og sol – akkurat som det skal være! Tok en tur via Håøyfjorden for å se om det lå mange båter på Håøya, og både i Tåjebukta og Dragsund var det rimelig fullt – men fortsatt med noen ledige plasser. Men å legge meg der i disse tider, med masse båter ved siden av hverandre, og antakelig varierende praktisering av smittevernsregler, så fristet det ikke å legge til der. Da legger jeg heller til i en gjestehavn som er påpasselig med å følge reglene.

Dette var uansett ikke noe tema for meg denne skjærtorsdagen, ettersom jeg skulle rett hjem, for deretter å ta noen timer på øyet og selv starte noen nattevakter i dagene framover.

Passerer Tåjebukta

Det blir det jeg får av påskeferie denne gangen, ettersom jeg skal jobbe resten av påsken. Jeg tar nok nettene hjemmefra, men det er ikke umulig at jeg tar morgenvakten jeg har mandag fra båten – det spørs litt på vær og om jeg får lagt meg i en gjestehavn som ikke er stappfull…

Denne overnattingen er ikke den tidligste jeg har hatt i båten. Jeg har overnattet flere ganger, særlig i snekka, både i januar, februar og mars, men det var mens den lå i hjemmehavna og ikke mens jeg var ute på tur. Og overnattingene i februar/mars i 2019 skyldes at jeg rett og slett bodde en periode i snekka mens jeg ventet på å finne en leilighet i nærheten av båthavna. Så jeg regner egentlig ikke det som en “ordentlig” båtovernatting. Men jeg tror nok at denne overnattingen er den tidligste jeg har hatt “ute på tur” – altså i en annen havn enn hjemmehavna.

Uansett var det en fin avslutning på mars måned, med en fin liten tur og tre overnattinger i båten og deretter et glimrende start på april med en flott hjemtur i nydelig vær! 

Det er rart med det, Son er ikke langt fra hjemmehavna, men likevel var det nok til å finne hvilepulsen og kose seg. Nå må jeg bare få vasket og ryddet skikkelig i båten slik at den blir et litt mer koselig sted å oppholde seg framover.

 

 

2 tanke på “Årets første overnatting i boks!

  1. Dette var fint skrevet.
    Du skriver veldig godt, og det er artig å lese bloggen din.
    Lykke tii med vannpumpe, og så håper jeg vi sees snart igjen.

    1. Tusen takk! Det var hyggelig å høre! Vi får håpe det snart blir mulig å reise igjen!

Kommentarer er stengt.