Etter to dager i Strömstad var det på tide å røre på seg igjen og dra til det om var hovedmålet for mannskapet om bord, nemlig Fjällbacka. Og da kom faktisk også finværet. Noe som gjorde at det ble to dager der også.
På grunn av mannskapet (som ikke liker mye sjø og bølger) tok vi indre lei via Daftö-Vallö som en pen start på etappen ned til Fjällbacka. Men også litt fordi jeg ønsket det selv.
Det er nemlig en nydelig rute å ta og jeg hadde ennå til gode å dra den leia med Tresfjorden. Det vil si, den første delen fra Strömstad og ut ved Daftön. Jeg har nemlig valgt en annen rute når jeg har hatt Tresfjorden, og det er å dra inn ved først Styrsö og deretter inn ved Tångeholmen, og omvndt når jeg kommer sørfra.
Så jeg har droppet den kanskje trangeste og grunneste delen via Daftö-Vallö og Daftön. Der ligger det for øvrig en campingplass som også har en gjestebrygge der man kan ligge. Må nesten prøve det en gang!
Tidligere i sommer har en båtkollega klart å gå på grunn to ganger på to forskjellige steder på denne ruta, og selv hadde jeg såvidt en landkjenning med snekka på et tredje sted for noen år siden.
Men det gikk fint denne gangen, og jeg tok denne leia både på vei sørover denne gangen og da jeg dro tilbake et par dager senere!
Da vi kom ut av Rössöhamn etterpå kom det noen bølger som mannskapet kanskje ikke var så glad for, men vi kom oss greit gjennom det og inn ved Resö. Deretter gjenstod den siste åpne biten som hadde ødelagt for Fjällbackaturen i snekka i 2016. Bølgene kom fra en litt annen retning enn hva både Yr, Windy og SMHI hadde meldt – men de har jo tatt feil før, så det kom ikke som en overraskelse.
Store var de dog ikke, men de kom halveis fra siden, så det ble litt humping. Jeg valgte å ta den korteste ruta og kom i le ved Grönmad, og det var nok Sunniva glad for. Samtidig markerte jo det at hun var kommet lenger i Sverige enn noen gang før. Resten av turen gikk jo innaskjærs forbi Grebbestad og Tanumsstrand (der Kathrine hadde vært på seminar før) og inn til Fjällbacka.
Vel framme var det tydelig at hovedsesongen hadde gitt seg, da det var nok av plasser å velge mellom, også langsides. Siden sist jeg var her for fire år siden hadde Fjällbacka endret en del på systemet, så nå var det kun Dockspot som gjaldt, ingen automat på land. Men Dockspot har jo med årene innført en variant der man betaler når man ankommer, slik at det ikke lenger kun er ren forhåndsbestilling.
Etter ankomst ble det en rusletur opp til Vetteberget for å få med oss utsikten over fjorden før det ble for sent. I utgangspunktet skulle vi jo dra tilbake dagen etter, så dermed tok vi turen et par timer etter at vi var fortøyd og hadde fått oss en is på land!
Dette er jo tredje gang jeg er i Fjällbacka, og den første gangen begynte vi i feil ende og jeg måtte gi meg på den andre siden av Kungsklyftan fordi jeg ikke kunne gå lenger med krykke. Andre gangen husker jeg ikke hvorfor, men denne gangen ble det altså noe av! Vi valgte da å gå til høyre for gjestehavna og følge trappene opp til toppen.
Det gikk jo mer knirkefritt enn jeg hadde trodd, selv om jeg nok ikke er i den fysiske formen jeg burde være i! Det ble i alle fall noen fine bilder ut av det!
Returen var en annen sak. Vi hadde bestemt oss for å prøve stien som skulle ende opp i nærheten av butikken, slik at vi kunne handle med oss litt mat og snacks om bord. Den turen ble litt mer kronglete enn vi hadde tenkt oss, men de største problemene kom på slutten da vi kom til et så gjørmete sted på stien (hadde jo høljet ned noen dager), at vi måtte tenke kreativt for å komme i mål!
Men det gikk det også, og hele gjengen bevilget seg en cowbøystrekk i båten etter returen. Etter hvilen tok vi en ny liten runde i selve Fjällbacka før vi endte kvelden med middag på restauranten rett overfor gjestehavna. Jeg valgte fish and chips og storkoste meg med det – tror jeg bestilte det samme forrige gang!
Også dagen etter valgte vi å bli, selv om vi egentlig hadde tenkt å begynne på returen. De to dagene med best vær fikk vi nemlig mens vi var i Fjällbacka, så vi bestemte oss for å utnytte muligheten.
Vi hadde tenkt å ta en slik krim-sightseeing som jeg og Anne hadde tatt første gang vi var her, og fikk beskjed fra dama på turistkontoret at vi måtte komme tilbake om rundt en time ettersom guiden var ute og gikk en annen runde.
Vi gjorde som vi fikk beskjed om, men da vi var tilbake hadde guiden ennå ikke kommet, så vi fikk beskjed om å sette oss utenfor og vente, fordi hun snart skulle være ferdig med turen. Men etter en halvtime uten at noen guide dukket opp, så droppet vi hele greia! Vi hadde jo tatt oss en liten runde dagen før, og da hadde jeg pekt ut et par steder som jeg husket fra sightseeingen i 2016.
Så dermed gikk vi istedenfor en tur ut til Badholmen (der det også står et stupetårn kjent fra Läckbergs bøker), og gikk litt forbi der også for å se litt andre deler av stedet. På den siden er det jo en del gamle, fine hus å skue.
Dag to ble avsluttet med at vi kjøpte inn ferske reker på den lokale fiskebutikken, samt deres egenlagde remulade – som smakte helt fantastisk! Anbefaler alle å gjøre det samme! Jeg regner nesten med at rekene er ganske så lokale, for det ligger jo flere fiskebåter i havna her også.
Opprinnelig var det meningen at mannskapet skulle bli med tilbake til Strömstad eller Koster og kanskje bli med over fjorden til Stavern eller buss fra Strömstad til Halden og tog videre. Turen over Oslofjorden fra Koster er dog et drøyt stykke.
Etter å ha sjekket busstider og avganger fant vi først ut at mannskapet kunne ta buss fra Fjällbacka og etter et par bytter ta en buss som gikk helt inn til Oslo. Men så var det det at avgangene fra Fjällbacka på lørdager ikke passet helt med tanke på overganger, så jeg sjekket et par andre steder og fant ut at det var flere avganger fra Grebbestad.
Planen var at de skulle innom Tanum kjøpesenter for å handle litt ettersom lokalbussene gikk dit, og bussekspressen til Oslo stoppet der. Derfor valgte vi å dra til Grebbestad lørdag formiddag istedenfor. Der var det massevis av avganger til Tanum å velge mellom på en lørdag. Og Grebbestad er en havn jeg ikke har vært i før. Og kort tid fra Fjällbacka i tillegg.
Jeg tenkte egentlig å bare dra så langt inn som mulig å droppe dem av ved bussholdeplassen som etter kartet å dømme lå like ved havna, men da vi ankom så vi en ledig flytebrygge merket med «Gästhamn» – så da la vi til der. Da kunne jeg følge dem bort til bussholdeplassen og samtidig se litt av stedet siden jeg ikke har vært der før.
Mannskapet ble dermed klemt av gårde og takket for turen, mens jeg ruslet tilbake til båten for å fortsette ferden alene. I alle fall et par dager.
Related Images:
