Det ble til slutt avreise fra hjemmehavna mandag, etter noen timers utsettelse på grunn av tåke. Ventetiden benyttet jeg til å prøve å få vekk så mye måkeskitt som mulig fra båten …
Jeg kunne jo ikke bedt om bedre vær egentlig, når jeg nå startet på to ukers båtferie. Når tåka hadde forsvunnet viste mandagen og høsten seg fra sin beste side.
Da jeg passerte Fyrsteilene og så fram mot horisonten, så ble jeg egentlig litt bekymret, for foran meg ved Håøya lå det et ganske lavt skydekke, var ikke helt sikker på om det var tåke der også, eller om det faktisk var regnskyer. Men på babord side så det ut som om Fjellstrand faktisk hadde litt sol!
Da jeg avsluttet hovedbåtferien for litt over en uke siden, så ble jo avreisen fra både Stavern og Vestre Bolærne utsatt litt, også det på grunn av tåke. Men tåka forsvant fort da også, og det ble to fine dager, så jeg satset på at det samme skjedde nå, og det gjorde det! Det ble stadig bedre vær utover på turen.
Da jeg passerte byggeprosjektet på Spro, så dro jeg forbi KNM Olav Trygvasson, som så ut til å ha ankret opp litt sør for Spro. Litt usikker på om det fremdeles tilhører Kystvakten, men uansett lå det der!
Da jeg passerte Digerud kom Color Fantasy sigende på vei til Kiel, og jeg fikk som vanlig like lyst på en Kieltur som jeg fikk på vei inn i fjorden en drøy uke siden, da jeg møtte på Color Magic …
Etter å ha passert Oscarsborg lurte jeg litt på om jeg skulle stikke innom båthavna i Drøbak og fylle opp tanken, men siden Drøbak og Son hadde samme pris, så valgte jeg å dra videre til Son, da jeg slipper klatringen på en høy brygge der, siden det er en flytebrygge.
Sola kom virkelig fram da jeg dro gjennom Drøbaksundet, det var jo på ettermiddagen nå, men høstsola varmet likevel, og det ble også ganske varmt under kalesjen, ettersom jeg hadde dieselvarmeren på. Ble passert av nok en større balje, denne gangen cruiseskipet Rotterdam, på vei fra Oslo til Danmark.
Det er lenge siden jeg har vært i Son, men jeg overveide ikke å legge meg der, men dro rett til dieselfyllinga og toppet tanken. Jeg vet at Engelsviken er noen øre billigere (Drøbak og Son lå på 14,98 og Engelsviken på 14,19), men med en 270 liters tank så er det uansett bare et par hundrelapper å spare, så jeg fylte helt opp. Det er litt annerledes når jeg skal ut på langtur og det er en krone eller to i forskjell, da blir det fort penger å spare.
Deretter dro jeg videre til Moss, der jeg tradisjonen tro ble ropt opp på VHF-en av båtkollega Trond. Det har etter hvert blitt en like fin tradisjon som å låne plassen hans når jeg er i Moss! Men denne gangen hadde jeg ikke tenkt å stoppe i Moss, så da ble det en fin «god tur»-samtale.
På dette stadiet hadde jeg tenkt at Hankø kunne vært et greit stopp for denne første etappen, men da jeg passerte Støtvig Hotel, så begynte jeg å kjenne på kroppen at jeg var litt småtrøtt, så jeg valgte å dra inn til båtforeningen i Knutvika, der jeg lå for første gang tidligere i sommer. Denne gangen var jeg eneste gjestebåt der.
Etter en natt i Knutvika ble det avgang i nitiden på morgenen tirsdag. Det ble min første tur i oktober. Og siden det nå og ut året er en god del hummerteiner lagt ut, så er cluet for å unngå å kjøre slalåm mellom disse, å holde seg på ganske dypt vann, og ut fra de typiske hummerstedene.
Jeg har dratt forbi Hankø mange ganger på høsten, så jeg valgte å ikke dra inn selve Hankøsundet, men holde meg langt utenfor. Det er jo en slags «renne» litt ut der dybden er fin og god for å unngå hummerteiner, som ikke legges ut på dypt vann. Jeg holdt meg vel på mellom 60 og 110 meters dybde hele tiden, hvis jeg husker riktig i farta.
Først da jeg rundet Strømtangen for å dra over Lera, kunne jeg se et litt større antall blåser enn de jeg hadde observert på god avstand på veien dit. Jeg tok nok en litt for brå turn inn Lera for å komme meg inn dit jeg ville på andre siden av fjorden, så det ble litt teineslalåm likevel i begynnelsen.
Men jeg synes det var færre slike blåser å se denne dagen enn det jeg har sett tidligere år. Mulig alle hummerfiskere ikke har fått dratt ut ennå, kan bli flere å se på returen.
Etter å ha tøffet gjennom Puttesund og over Mefjorden, og kun sett noen få båter utpå, så kom jeg meg ut i Sekken, der jeg på tradisjonelt vis satte opp det svenske gjesteflagget rett før jeg passerte over grensen!
Valgte å legge meg på den ytterste gjestehavna også denne gangen. Har fått den som favoritt etter hvert. Og her er det nesten bare langsidesplasser, noe som passer meg best.
Jeg feiret etappen med å bevilge meg thaimat på en asiatisk bistro i Nordre Hamngatan. Er veldig glad i thaimat, kanskje enda mer enn kinamat, og det smakte utmerket og var en såpass stor porsjon at jeg ble stappmett!
I dag er det avgang videre, har ikke helt bestemt meg for hvor ennå, får se hvor jeg er om noen timer. Ville jo vært spennende å stikke innom en sted jeg ikke har vært før, kanskje?
Related Images:
