I går skrev jeg om ting og tang man oppdager i båten, og ikke minst skifte av drivreim. I dag kan jeg fortelle at jeg fikk det til! Og kanskje har elleve og en halv tommeltott, ikke tolv…
Jeg var jo nærmest i ekstase i forrige innlegg over å ha klart å skifte ut to skruer, så bare tenk dere hvor stolt jeg føler meg nå, når jeg kan fortelle at jeg har klart å skifte drivreim til dynamoen også!
Jepp, for jaggu klarte jeg det ikke, helt selv. Uten hjelp! Med boka «Båtvedlikehold» og manualen til motoren foran meg – samt uante antall med diverse skjellsord og noe verktøy – klarte jeg biffen på null komma null!
Vel, på en måte. Det tok vel nærmere halvannen time inkludert pauser og «någirjegopp»-anfall…
Jeg hadde jo lest meg opp på forhånd og forstått at det var en skikkelig fiklearbeid å få til dette, spesielt når det er så trangt som det er i motorrommet til en liten snekke, det er nemlig ikke lett å få armslag og komme til ordentlig overalt.
Og jeg må innrømme at jeg slet! Satte meg ned og bannet og svertet innimellom, og hadde lyst til å kjøpe meg robåt med årer istedenfor.
Det ble ikke bedre av at en av de skruene jeg trodde jeg måtte løsne for å få bendt dynamoen såpass forover at jeg vil klare å få på plass reima, plent nektet å la seg løsne! Så jeg måtte løsne noen andre skruer istedenfor, og til slutt gled reima på plass. Deretter måtte jeg slite litt for å få bendt dynamoen tilbake igjen slik at jeg fikk festet den riktig… Men også det gikk som det skulle, til slutt.
Deretter måtte reima strammes riktig, og det var ikke helt lett heller, men dog mye enklere enn å få den på plass. Tok en test av stramminga slik som det var beskrevet både i motormanualen og i boka, og kom fram til at det måtte være riktig. Så startet jeg motoren og konstaterte fornøyd at lampa på dashbordet som maste om at batteriet måtte lades, sluknet med en gang!
Måtte selvsagt ta en liten prøvetur etter at jeg hadde fått ryddet unna verktøyet… Det blåste litt, men ikke avskrekkende mye, og sola stekte som bare det, så litt før Dagsrevy-tid tøffet jeg fornøyd ut av havna for å bare ta en liten rundtur. Kjørte rundt Husbergøya og deretter forbi Langøyene, Rambergøya, Gressholmen og Lindøya.
Det var voldsomt mange seilbåter ute,minst 30-40, og alle seilte fram og tilbake mellom Nakkholmen og Husbergøya. Var lagt ut en stor gul markør like ved Husbergøya, regner med at meningen er at de skulle snu ved den og deretter seile tilbake? Uansett, så er jeg ikke helt trygg på seilbåter, så jeg prøver å unngå dem så mye som mulig inntil videre.
Tenkte derfor å runde Nakkholmen på yttersiden før jeg fortsatte over til Oksval og fikk rundet av en fin rundtur. Men da jeg kom fram til Nakkholmen kom plutselig hele skokken seilende inn med kurs mot Frognerkilen. Klokka var da 20.00, og seileseansen var tydeligvis over for denne gangen. Da det kom så mange rett foran nesa på meg, valgte jeg å endre plan, snudde og ventet til siste i kobbelet hadde passert før jeg kjørte bak dem og mellom Lindøya og Nakkholmen over til Oksval.
Vel, uansett, fornøyd med dagen og fornøyd med at alt er på plass i motoren igjen! For meg var dette en slags milepæl. Har jo null greie på motorer og anser ikke megs elv som så veldig praktisk anlagt, men nå føler jeg meg litt mindre skeptisk til å gyve løs på andre oppgaver om bord, både motorrelaterte og andre. Fram til nå har jeg vel mest vært som Ludvig i Flåklypa når det gjelder motoren, men som en på Nidelvgruppa på Facebook skrev: Tenk litt mer som Pippi Langstrømpe: «Det har jeg aldri gjort før, så det tror jeg at jeg kan, ja!» Flere som har nevnt henne… 🙂
Under min seanse i horisontalen oppdaget jeg forresten hvor sinkanodene på motoren er plassert. Den ene er grei skuring, men for å komme til de to andre må jeg fjerne noe som er montert foran… jaja, det går vel greit det også! Planen er nå å få gjort endel med båten til helgen.
Related Images:
