Nå som høsten ugjenkallelig har kommet, er det bare å konstatere at jeg ikke har nådd et av mine mål for denne båtsesongen: Forkabinen er fortsatt ikke ferdig.
Riktignok har jeg kommet et lite skritt videre, og det er at problemet med de knekte skruene på vindusrammene inne i kabinen er løst, og det ved at jeg selv faktisk har gjort mye av jobben. For en gangs skyld…
Det er borret nye hull og satt inn nye skruer slik at rammene sitter mye tettere enn de gjorde før. Det er det positive.
Det negative er at det fremdeles kommer inn vann… Det er vel en kjent sak rent generelt for eiere av gamle båter: Problemet er ikke at det kommer inn vann nedenfra, men ovenfra…
Det kommer dog inn litt mindre vann enn før rammene ble ordnet, og etter at jeg (eller rettere sagt Erik) fikk satt på gummilista til luka foran, så kommer det ikke inn vann der gummilista sitter – men fra øverste ramme…
Dårlig vær og dårlig tid er fellesnevneren for hvorfor jeg ikke har kommet videre, og neste skritt er å prøve med tetningsmasse på utsiden. For å gjøre det burde vel egentlig båten befinne seg på land for å få gjort det mest effektivt, alternativt liggende ved en flytebrygge (og legge til med motsatt side når den første er ferdig), men det skjer nok ikke i år.
Båten har ikke vært oppe på land i år, men det skal den til neste år. Da skal all groe vekk, og nytt bunnstoff på, samt at den skal pusses og vaskes og skinne mer neste sesong! Og vinduene forhåpentligvis bli tettere…
Det som skal skje nå i høst er imidlertid å fjerne all tape på utsiden av vindusrammene, og sette på ny for å begrense så mye som mulig av lekkasjene. En nødreparasjon inntil våren kommer. Dermed blir det heller ikke gjort så mye innvendig med tanke på å sette på skrogtrekket. Det er det ingen vits i når det fortsatt lekker! Men forhåpentligvis nærmer vi oss en løsning på dette i løpet av våren…
Jeg har ikke noe veldig lyst å dra på langtur neste år uten at forkabinen er HELT ferdig, men det sa jeg for så vidt også om denne båtsesongen… Men jeg kjenner jo at jeg begynner å bli litt lei.
Men noe må man jo pusle med, så jeg tenker at jeg skal jobbe litt med treverket om bord i høst og den kommende vinteren. Der begynner jeg faktisk å få noe til! Dette inkluderer også treplatene på utsiden, som begynner å falme etter fire år i fuktige forhold.
Så får vi gå på med nytt pågangsmot til våren!
Related Images:
Kommentarer