Sett på papiret er årets båtsesong en katastrofe. Rett og slett. Med første tur tatt så sent som selveste 17. mai og foreløpig siste tur foretatt 1. juli. Når neste tur blir tatt er fortsatt i det blå. Båthjertet håper på midten av september, men det er antakelig usannsynlig.
Denne uka skulle jeg etter planen fortsatt befinne meg på Sørlandet, men ha snudd og være på vei hjem igjen, med forventet ankomst i hjemmehavna senest mandag.
Men jeg sitter og vansmekter hjemme med en sykmelding som går ut 16. september og en båt som ligger på land i Fredrikstad.
Jeg har kun fått med meg – etter min målestokk – usle 23 turer, men hele 45 overnattinger. Det er, statistisk sett, en katastrofe for en skipper som er vant til å ha mellom 70 og 100 båtturer årlig! I slutten av august ligger jeg vanligvis på et langt større antall turer.
Hvis vi ser på tallene før koronaen, så hadde jeg 25. august 2019 71 turer bak meg. På samme dato i 2018 hadde jeg oppnådd 73 turer, mens jeg i 2017 hadde rundet 55 turer. Tar vi med de to koronasomrene lå jeg på 68 turer i 2020 og bare 37 turer i fjor på denne datoen. Det labre antall turer i fjor skyldes at jeg hadde en del dårlig vær på begynnelsen av turen, og lå opptil åtte dager på et sted mens jeg ventet på bedre vær.
På denne tiden i fjor lå jeg i Ålesund og var på vei sørover etter å ha snudd i Bud.
Men i år altså, håpløst på etterskudd!
Dette skyldes selvsagt to sykehusinnleggelser og en amputasjon, men likevel ville det kanskje ha vært mulig for meg å ta min første forsiktige tur utpå i nærområdet kanskje i løpet av neste uke hvis båten hadde ligget i hjemmehavna.
Noe som blir vanskelig når båten ligger på land. Ikke i hagen, men altså i Fredrikstad… Men jeg klager egentlig ikke, for det utføres nærmest mirakler på den båten for tiden!
I dag er det nøyaktig to uker siden båten ble tatt på land og en helt fantastisk dugnadsgjeng startet opp arbeidet med å pusse den opp og gjøre den klar for mange nye tokt både i Norge, Sverige og etter planen etter hvert kanskje også i Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike… (planene er der!).
Det er en helt utrolig innsats som har blitt lagt ned i løpet av de første to ukene på land, og lista over punkter og arbeidsoppgaver som skal utføres blir stadig mindre. Men siden rubbel og bit var tatt med, så er den ganske lang…
Jeg har ikke ord for å beskrive hva jeg føler for den fantastiske gjengen som er med på dette, og jeg sover ikke dårlig om natta med tanke på at dette året kommer til å se dårlig ut, rent statistisk sett! 😀
Slik båten kommer til å framstå etter overhalingen, så kommer jeg til å være utpå enda mer enn før (hvis det er mulig!). Med en tett, trygg, varm og lun båt ser jeg fram til mange fine turer resten av året, og en tidlig start på neste sesong. Så fremt helsa holder!
Visse tanker om neste sesong har jeg allerede gjort meg – noe må jeg jo finne på mens jeg sitter her hjemme ganske så uvirksom – men de kommer jeg nok ikke til å skrive noe videre om før over nyttår (jeg har allerede begynt på en kladd til et innlegg i januar!).
Denne måneden blir det altså ingen tur, og jeg tviler vel ærlig talt på at båten blir ferdig neste måned, selv om jeg selvsagt håper på det. Så da blir det nok opp til meg å fylle årets siste tre måneder med fine turer!
Jeg regner vel nærmest med at jeg tar turen ned til Fredrikstad når båten skal/er sjøsatt, og at første tur går derfra, enten i retning Sverige eller i retning hjemover, alt avhengig av helse, vær og jobbturnus når båten blir sjøsatt.
Er jeg heldig har jeg noen avspaseringsdager til gode, eller kan ta ut noen feriedager i forbindelse med sjøsettingen. Kanskje skal jeg ta med meg en liten champagneflaske også? 🙂
I dag er det forresten siste dag av Spleisen, som har kommet opp i en sum jeg nok tror ingen av initiativtakerne (og absolutt ikke jeg) hadde forestilt seg da den ble satt i gang.
Tusen takk til alle som har gitt!
Related Images:
