Jeg befinner meg i skrivende stund på langt sydligere breddegrader enn der båten befinner seg, men på selve valgdagen fortsetter årets båtferie. Så får vi se hvor jeg havner.
Forrige uke ble brukt nærmest som en ren transportetappetur nedover sørlandskysten etter at jeg få dager før avgang bestemte meg for at det ikke skulle bli Sverigetur den uka, men ned til Sørlandet.
Årsaken var at jeg fikk napp på en forespørsel om et sted å legge igjen båten på Sørlandet, slik at jeg kunne gjennomføre denne uka i Nice sammen med døtrene mine, og deretter dra ned til Sørlandet for å fortsette båtferien, og på den måten få en ekstra uke å tumle rundt i området.
Jeg hadde egentlig tenkt å dra på lørdagen, men det endte opp med avgang på søndag istedenfor. Målet var å fortøye båten på låneplassen fredag morgen, og deretter ta buss innover til Oslo for å være hjemme til fredag kveld ettersom flyet til Nice gikk lørdag.
I utgangspunktet høres dette kanskje litt stressende ut, og det kunne det for så vidt ha blitt hvis været hadde slått seg vrang. men det gjorde det ikke!
Låneplassen lå i Søgne litt sørvest for Kristiansand, så med greit vær skulle det gå fint, og det gjorde det da også, stort sett var været – og da tenker jeg mest på vindstyrke, bølgehøyde og vindretning – bedre enn meldt. Eneste unntaket var på første etappe, da det på slutten viste seg å bli verre enn meldt!
Jeg dro altså av gårde på søndag, og målet for dagen var Stavern. Slik gikk det imidlertid ikke. Turen gikk smertefritt til jeg kom ut gjennom Vrengensundet ved Tønsberg og ut i mer åpent farvann ved Tønsberg Tønne. Da kom det noen solide bølger som konstant slo over frontvinduene og over kalesjen.
Da hadde jeg vel rundt to timer igjen av turen og hadde holdt på i ange timer, og fant ut at jeg ikke orket tanken på å stampe gjennom dette været i to timer til, så jeg krysset over og inn til Sandefjord der jeg la meg i gjestehavna Hesteskoen, som jeg besøkte for første gang i juli.
Da jeg skulle fortøye i Sandefjord oppdaget jeg at luka i baugen, der jeg oppbevarer baugfortøyningene, hadde blitt slått opp og lå bakover og åpen! Det var ikke slik når jeg dro, for å si det sånn, så de voldsomme og dype bølgene jeg hadde møtt var nok ganske solide ja… Riktig beslutning å dra inn til Sandefjord, tenker jeg…
Dagen etter hadde jeg planlagt å komme meg til Risør opprinnelig, og jeg holdt meg til den planen og dro dermed forbi Stavern på utsiden. Det har jeg bare gjort én gang tidligere, så det var jo litt uvant. Været var nydelig også denne gangen, og jeg valgte å fylle noen få liter på tanken før jeg dro fra Sandefjord – men det har jeg tenkt å unngå i framtiden, for prisen på 18,49 synes jeg er mildt sagt ganske så stiv! Dyreste jeg har betalt for diesel på noen år!
Jeg startet ganske tidlig siden det var meldt at det skulle blåse opp, men var likevel litt forsinket, så da jeg dro over Langesundbukta skulle det egentlig være ganske ubehagelig, men det var det altså ikke! Fint vær på hele turen!
Jeg dro delvis over de beryktede Rakkebåene og delvis helt på kanten – skal vi tro kartplotteren – og valgte å dra på innsiden av Jomfruland og ikke inn ved Kreppa som jeg vanligvis gjør. Også dette er uvant for meg, har bare gjort det én gang før og da i motsatt retning. Da lå jeg også i to døgn på Jomfruland på grunn av været.
Deretter var det den nesten vanlige ruta på utsiden av Portør (som jeg vanligvis drar innom) og inn ved Grønholmen. I Risør la jeg meg ved steinkaia, som jeg etter hvert har fått som favoritt selv om jeg må klatre litt. Man ligger bedre beskyttet der ved vind enn når man ligger ved flytebryggene, så dermed ble det slik denne gangen også.
Værmeldingen påsto også denne dagen at det skulle blåse opp utover formiddagen, så nok en gang valgte jeg å starte tidlig, og tenkte at jeg alltids kunne stoppe i Arendal hvis jeg ikke kom meg til målet for denne etappen, som var Grimstad.
Jeg dro på innsiden av Lyngør denne gangen, og ut ved Hagefjorden og på utsiden mot Arendal, men på innsiden av Tromøya. Vanligvis tar jeg jo innsiden via Flosta, gjerne med en avstikker innom Tvedestrand, men denne uka var det jo snakk om transportetapper, så da ble det slik.
I Arendal valgte jeg å fortsette ut Galtesund og gjennom Havsøysund. Allerede da hadde jeg en viss fornemmelse av at værmeldingene heller ikke denne gangen hadde slått til, og da jeg var ute i litt mer åpent lende var det klart at resten av etappen kom til å gå for seg fullstendig udramatisk.
Noen bølger var det riktignok, men de var ikke store nok til å skvette litt sjø på cockpitvinduene engang, så det gikk som en drøm inn til Grimstad. Der var det bare én eneste gjestebåt fra før, så jeg breiet meg langsides på flytebrygga. I løpet av ettermiddagen kom det flere båter, blant annet tre i følge fra Hvaler, men direkte overbefolket var det ikke akkurat.
I Grimstad gikk jeg også for første gang på land på denne turen! Både i Sandefjord og i Risør gikk jeg bare fra båt til brygge for å fortøye og løsne fortøyningene, men jeg var ingen tur på land! I Grimstad hadde jeg imidlertid behov for både litt pålegg og mer Pepsi-Max, så da ble det en handlerunde og en softis fra Nottos!
Dagen etter var det også meldt litt dårligere vær utover dagen, så også da valgte jeg å starte tidlig, selv om jeg nesten regnet med at det kom til å bli bedre enn ventet. Men siden jeg hadde et tidsskjema valgte jeg å ikke ta sjansen. Særlig med tanke på at jeg på denne etappen skulle fortøye utenfor restauranten som broren min og kona hans driver på Skottevik feriesenter.
Der kan det nemlig bli ganske ubehagelig både utenfor og i den lille bukta, som på sjøkartet har fått det treffende navnet Slurkehola. Feil retning på vinden og svært kraftig vind kan fort knuse båten inn mot brygga, og det er et kraftig svell der. Så jeg ville komme meg av gårde såpass tidlig at jeg var både godt fendret og trygt fortøyd når det blåste opp. Noe det altså ikke gjorde … Litt, men ikke i nærheten av det som var meldt!
Jeg fylte jo en liten skvett diesel på tanken i rådyre Sandefjord, og vel framme i Grimstad hadde jeg halvparten av en kvart tank igjen. Det skulle holde greit på strekningen til Lillesand, der jeg hadde tenkt å fylle opp tanken siden de var billigst i følge den oversikten jeg satt på.
Men jeg liker å ha noe å gå på, så jeg valgte å fylle en skvett også i Grimstad, for å få pila så vidt over den røde streken. Det kostet 17.50/l. Ikke noe å juble for det heller … Lillesand skulle ligge 1.01 kr/l under det igjen.
Deretter var det strake veien rundt Homborsund og inn til Lillesand via Grunnesund før jeg la til for å fylle tanken helt opp. For noen få år siden var Lillesand en av de dyreste på drivstoff, men så har det kommet nye eiere, og når har jeg fylt her flere ganger. På nett sto det at det skulle koste 16.49 per liter, men da jeg kom fram så jeg at det var enda billigere, nemlig 16.04/l!
Etter å ha fylt dro jeg videre gjennom Blindleia, som jeg har gjennomfotografert fra før, i mye bedre vær enn denne dagen. Det var noe overskyet, men ellers helt fint, men ikke akkurat noe fotovær … Da jeg nærmet meg Gamle Hellesund stoppet jeg opp litt for å legge ut fenderne på styrbord side. I praksis ble det vel samtlige fendere som jeg har om bord!
Vanligvis gjør jeg dette rett etter at jeg har passert gjennom Gamle Hellesund, men siden det var meldt en del vind, så stoppet jeg og gjorde klart alt før, siden det er litt åpent på utsiden. Men det viste seg å være en unødvendig handling, da det var helt greie forhold også på utsiden!
I Skottevik sto Roar og Monika klare til å ta imot meg og resten av dagen og kvelden gikk til å prate om alt mulig og å hjelpe dem med å tømmer resten av ølfatet på krana … Vi klarte det!
Dagen etter ble det en ny liten prat før jeg kastet loss til neste havn. Jeg ser dem ikke igjen før til neste år.
En ting jeg må nevne er at da jeg hadde lagt til her oppdaget jeg plutselig at stigen til badeplattformen lå nede i sjøen! Eneste forklaringen på det må jo være at den har slått seg løs og felt seg ut under de voldsomme bølgene jeg møtte utenfor Sandefjord? Det var ikke noe vekst av alger eller noe sånt på den da jeg klatret ned for å sette den på plass, så den kan ikke ha ligget slik lenge. Det er den eneste forklaringen jeg har!
Den nest siste etappen gikk til Tregde. Jeg dro som vanlig gjennom vakre Ulvøysund, over Kvåsefjorden, forbi Stokken og Tømmerstø og deretter over Byfjorden og Flekkerøy før jeg dro gjennom Ny-Hellesund og tråklet meg gjennom holmer og skjær mot Tregde.
I Byfjorden støtte jeg på kranskipet Pioneering Spirit. Jeg stusset litt, for jeg passerte da vitterlig det i fjor høst også? En rask googling avslørte at det ikke fortsatt lå der, men at det lå der igjen! Det hadde ligget der i nesten to uker da jeg passerte.
Pioneering Spirit er det største skipet i sitt slag i verden, og er – ifølge Wikipedia – et «kranfartøy med delt skrog eid av den Sveits-baserte Allseas Group designet for enkeltløftinstallasjon og fjerning av store olje- og gassplattformer og rørledninger».
Så vet man det.
I Tregde la jeg til ved gjestebrygga til Tregde Feriesenter. I og med at jeg dagen etter måtte ta båten tilbake i den retningen jeg kom fra til den lånte båtplassen, så var det liten vits i å dra helt til Mandal denne gangen. For Tregde er like i nærheten av feriestedet til Wibecke og Bernt, som er et vennepar som jeg også bruker å besøke når jeg er på Sørlandet.
Jeg jobbet sammen med Wibecke i NTB i flere år før hun ble pensjonist. Også Bernt har jobbet der, men det var før min tid. Det ble nok en hyggelig kveld med middag og gode samtaler før jeg ble kjørt tilbake til båten. Kom meg om bord like før det begynte å regne skikkelig, og i løpet av natta kom det noen skikkelige skurer!
Fredag morgen sto jeg nok en gang ganske tidlig opp, men denne gang mer fordi jeg ikke ønsket å ankomme Oslo for sent på kvelden. Kjøpte billetter til en bussavgang til Kristiansand klokken 13, og med avgang fra Tregde tre minutter over ni, så hadde jeg god tid!
Det tok knappe halvannen time å komme fram til båtplassen i Søgne der jeg kommer til å ligge til førstkommende tirsdag. Fant ut at jeg hadde vært veldig nær denne båthavna tidligere, da jeg etter hvert kjente meg igjen i området. Været var også upåklagelig, litt grått i begynnelsen, men det endte opp i både sol og blå himmel før jeg var framme.
Jeg ble hentet ved båthavna av Wibecke og Bernt, som deretter kjørte meg til Tangvall der jeg tok bussen til Kristiansand, så alt gikk etter planen også denne gangen!
Når jeg skriver dette befinner jeg meg i Nice i Frankrike, og er hjemme igjen på lørdag. Planen var opprinnelig å dra ned igjen til Søgne og fortsette båtturen på søndag, men jeg må vente til mandagen ettersom jeg må innom min ortopediingeniør for å bytte ut en fot jeg har hatt på testlån i to uker, samt å få justert litt på protesehylsen.
Den foten jeg har lånt skal gjøre meg mer stabil, spesielt på ujevnt underlag, og erfaringene jeg har gjort med den ene ukas båttur, samt ferieturen her i Nice, gjør at jeg nok kommer til å søke om å få denne foten. Den er nemlig dyrere enn vanlig, så jeg må søke spesielt om å få den, så får jeg håpe at Nav ikke synes jeg er for gammel til å være så aktiv at denne foten kan gis til meg!
På grunn av fotbyttet er jeg nok ikke tilbake i båten før mandag kveld, og drar dermed ikke fra Søgne før tirsdag morgen. Da regner jeg med at jeg dropper å stikke innom Mandal (tar det på returen), men drar rett til Farsund. Så får vi satse på at været muliggjør en overfart rundt Lista ganske raskt. Og da er det jo fristende å fortsette videre over Jæren, må innrømme det!
På torsdag skal vi for øvrig ut på sightseeingtur med båt i området. Så mange ganger som vi har vært her har vi aldri fått gjort noe slikt, så en gang må jo være den første!
Related Images:
Kommentarer