Tilbake etter en særs vellykket båttur over til Sverige, lurer jeg litt på om jeg nettopp har vært med på å skape en ny førjulstradisjon for meg selv? For turen over kjølen – på egen kjøl – ga så absolutt mersmak! Og til neste år vil det bli enda bedre!
Det gikk dog litt over stokk og stein da jeg kom meg av gårde. På denne tiden av året må jo det korte dagslyset utnyttes, og jeg var allerede litt sent ute da jeg dro på onsdagen, så det var mye jeg glemte å få med meg!
Toalettartikler og medisiner og Pepsi-Max husket jeg, men jeg glemte at båten er tømt for det meste, så ting som kopper, fat, vannkoker og slikt glimret jo med sitt fravær! Ved første stopp og overnatting i Son fikk jeg kjøpt inn litt mat, men det ble med brød og pålegg siden jeg ikke hadde noe å varme eller steke/koke maten i! Det ble heller ikke noe morgenkaffe ettersom jeg hverken hadde vannkoker eller kjele eller kaffe…
Så mens jeg lå i Strömstad ble morgenkaffen derfor tatt på Kaffedoppet! Det gikk jo bra det også! 😀
Oppholdet i Strömstad ble litt lengre enn jeg hadde planlagt. Jeg skulle egentlig bare ta en overnatting, men det var så godt å være på tur med båten igjen, og å være tilbake i Strömstad frisk og i god form, at det ble hele tre overnattinger til slutt! Hvilepulsen slo til for alvor!
I motsetning til de fleste andre steder jeg besøker med båten, så har jeg egentlig aldri tenkt på Strömstad som en typisk sommerby. Kanskje fordi den ligger så nær grensen og fordi jeg, som de fleste andre nordmenn i nærheten av grensen, også har vært her flere ganger på skjærtorsdag og andre dager. Ikke som typisk fylleturist som kjører partybil, men både på jobb som journalist og sammen med venner for å handle. Og Norby shoppingsenter ligger også i Strömstad kommune. Da jeg var innlagt på Bakke utenfor Halden til rehabilitering etter amputasjonen var vi også en liten gjeng som dro dit flere ganger.
Etter at jeg fikk båt har jeg jo vært her oftere enn noensinne før, men av en eller annen grunn har jeg altså ikke tenkt på Strömstad som en soveby utenom sommersesongen. Men når jeg nå tøffet inn i gjestehavna så sent som 1. desember, så fikk jeg en helt annen opplevelse! Omtrent alle restauranter og butikker i havneområdet var stengt, og det var stille og rolig i hele sentrumsområdet. Julepynten var på plass, men uten snø kom jeg ikke i spesiell julestemning før ut på ettermiddagen da mørket falt på og lysene ble tent.
Jeg var eneste gjestebåt i havna fram til lørdagen, da kom det en seilbåt som la seg på nabobrygga, men som forsvant etter noen timer. Det kom også noen båter som la seg kailangs i indre gjestehavn, flere av dem norske. De fleste var borte på søndag.
Jeg hadde det godt og varmt i akterlugaren og kunne sitte/ligge der i t-skjorte. Hadde gjort det enkelt og bare tatt med meg en sovepose samt en pute, og sov som vanlig kjempegodt i båten og fikk dermed innvidd de nye madrassene på en ordentlig måte! De er litt hardere enn de gamle, noe som passer ryggen min utmerket!
Det ble kjøligere i løpet av helga, men med vifteovnen stående inne i lugaren på det laveste støynivået var det lunt og godt der. Selv med ovnen bare på halv styrke.
Jeg hadde større problemer med å få det skikkelig varmt under kalesjen i cockpiten, både underveis med dieselvarmeren og mens jeg lå i havna med vifteovnen på full styrke. Dette skyldes hovedsakelig at jeg fyrte en del for kråka ettersom dørene ned til forkabinen ikke er satt tilbake på plass etter dugnaden. Jeg dekket til åpningen med en presenning, men varmetapet var likevel påtakelig. Jeg måtte stort sett ha genser på meg hele tiden.
Når forkabinen er tettet og isolert og dørene på plass blir det noe helt annet. Varmetap på grunn av kalesjen vil det alltid bli, men jeg har fått det levelig under kalesjen også før Wallasen fikk en skikkelig overhaling og det var hull i slangene, så det er nok de manglende dørene som var hovedårsaken. Så derfor oppholdt jeg meg for det meste i akterlugaren.
Til neste vinter skal jo forkabinen være helt ferdig – til og med med isolasjon – så da kan jeg nok sitte der og kose meg i tillegg. Under kalesjen i cockpiten vil det selvsagt alltid være kjøligere, men fryse ordentlig gjorde jeg ikke, jeg hadde jo med meg godt med klær, og til og med vanter med varmeelement, så jeg led ingen nød!
At jeg fikk denne hvilepulsen gjorde jo at jeg fikk det litt mer travelt på returen enn planlagt ettersom jeg fikk én dag mindre enn jeg hadde tenkt på å komme meg hjemover.
Avgangen på søndag forløp også senere enn jeg hadde tenkt, men jeg skulle jo bare til Fredrikstad, så jeg hadde god tid. Det ble imidlertid en avstikker til en båthavn på Asmaløy der jeg ble møtt av to av de som har jobbet mest med båten under dugnaden, Erik og Thomas. Sistnevnte har jeg faktisk ikke møtt, så det var jo veldig hyggelig!
Men jeg gjorde flere tabber på denne etappen… Jeg hadde jo tenkt å dra rett over Sekken, forbi Skjærhalden og Homborsund og inn Løperen og opp til Listranda der båtforeningen ligger. Men da jeg kom ut på Sekken slo «autopiloten» inn og jeg tok den vanlige ruta som jeg bruker å ta når jeg skal til Fredrikstad: skrått over til Brattholmen og over Mefjorden før jeg kommer inn mot Fredrikstad.
Det var først da jeg var på innsiden av Brattholmen at den innvendige bjella begynte å ringe og jeg innså at jeg jo ikke skulle tatt denne ruta! Omtrent samtidig ringte Erik og lurte på hvor jeg var, men da var det for sent å snu, og like greit å bare fortsette. Vil anslå at jeg tok en omvei på rundt 45 minutter på grunn av det!
I tillegg holdt jeg på å gjøre det store og å gå på grunn på vei inn til båthavna! Jeg dro nemlig inn på feil side av to markeringsbøyer (to vanlige røde blåser, ikke noen staker eller slikt), så Komodo på båtforumet ringte meg opp siden jeg ikke så at han sto på brygga og veivet med armene. Da jeg tok telefonen ropte han «bakk! bakk!» – så da gjorde jeg det og unngikk akkurat å gå på grunn nok en gang!
Det ville jo vært virkelig idiotisk! På plotteren sto det ikke noe om at det var så grunt der, men det var merket av for et lite skjær like ved der jeg bakket. En tommelfingerregel må være å alltid holde båten nærmest brygger og kai når du drar inn en trang og grunn bukt!
Tilleggingen til gjesteplassen gikk også ikke helt etter planen, feilberegnet nok en gang vinden, og måtte ha to forsøk før det gikk…
Jeg ble vel liggende er et par timer mens en nødreparasjon av takluka i forkabinen ble foretatt slik at den blir tett nå i vinter. Det skal holde til del to av oppussingen av forkabinen starter opp til våren. Fikk også avklart at den manuelle septikpumpa nok er gåen. Planen er å erstatte den med en elektrisk over nyttår.
Etter at dette var gjort og etter å ha fått skravlet litt med karene, så kastet jeg loss og tok den siste turen inn til Fredrikstad for å legge til ved siden av Eriks Storebro i Vesterelva. Siden stoppen på Asmaløy hadde tatt noe lenger tid enn planlagt, ikke minst fordi jeg tok en omvei, så betød det mørkekjøring inn Østerelva. Det er vanvittig mye lys der! Både fra lykter og staker og fra land! Men jeg klarte å unngå å gjøre samme tabbe som mannskapet om bord på KNM Fridtjof Nansen og navigerte prikkfritt gjennom lysene og fram til Storebroen!
I Fredrikstad fikk jeg også levert de nye madrassene og putene som skal på plass i forkabinen. Jeg begynner virkelig å glede meg til den blir ferdig. Putene skal tas på land nå i vinter, ingen vits i at de ligger i båten nå. Det som gjenstår er for meg å pusse og lakke treverket til sidehyllene i forkabinen. Når det er gjort skal de tilbake til kalesjemaker RS Andersen i Fredrikstad – som har laget alle de nye madrassene – så skal han legge samme trekk på hyllene, som også fungerer som ryggstø for sofaen.
I vinter skal jeg også demontere skapet i forkabinen, samt veggen inn til toalettet. Så skal jeg vaske ned veggene skikkelig og legge på et lag med grunning slik at isolasjon og nytt skrogtrekk får godt feste når det skal på til våren. Jeg gleder meg voldsomt til kabinen er helt ferdig! (Har jeg sagt det før?) 😀
Mandag var jeg først innom drivstoffanlegget i Vesterelva – som hadde en langt hyggeligere pris enn Kavringen, betalte «bare» 18,99 – og så var det duket for en lang etappe non-stop på hele 7 timer og 25 minutter! Men været var nydelig hele tiden og til og med sola kom opp en stakket stund.
Akkurat som på turen sørover glimret fritidsbåtene med sitt fravær, men en og annen lastebåt og ferger dukket stadig opp. Direkte folksomt ble det ved to tilfeller, ved Moss og ved Oscarsborg. Før jeg skulle inn kanalen i Moss måtte jeg nemlig også passe på et roro-skip som var på inn i havneanlegget i tillegg til de to Bastøfergene på vei inn og ut, mens rett utenfor Søndre Kaholmen var jeg i selskap ikke bare med utgående Color Magic i retning Kiel, men to lasteskip – ett på vei inn til Oslo og ett på vei ut. Alle tre skipene passerte hverandre omtrent samtidig med lille meg som fjerde fartøy i miksen!
Mørket falt på litt etter at jeg hadde passert Fagerstrand, men klok av skade holdt jeg meg godt ute fra land og la pent og pyntelig til i båsen litt over klokka fem uten noen hendelser av noe slag i løpet av den lange etappen.
Dette er første gang jeg har vært ute på en så lang tur – seks dager – på denne tiden av året, og det ga absolutt mersmak. Jeg var på Koster i oktober for tre år siden på en høstferietur som varte i ti dager, men det var helt i begynnelsen av måneden og ikke kaldt i det hele tatt (ifølge loggen min 11-14 grader). Så med en enda bedre isolert båt, med alt om bord som jeg behøver, så frister det, som sagt i innledningen, å gjøre dette til en liten juletradisjon i begynnelsen av desember.
Related Images:
