Risør er jo den første Sørlandsbyen man kommer til når man tøffer ned langs Oslofjorden. Og en av mine favoritter. Derfor har jeg en lei tendens til å bli her noen dager når jeg først ankommer. Slik gikk det også i år…
Jeg ankom Risør på fredag, som jeg skrev om i forrige innlegg, og planen var å ta nattevakta natt til lørdag der, for så å dra videre til neste stopp lørdag, for å gjennomføre siste nattevakt i denne omgangen.
Men det ble med planen…
Som jeg nevnte i forrige innlegg vurderte jeg å ta også den tredje og siste nattevakta i Risør, og det var akkurat det jeg valgte å gjøre. Dessuten har gjestehavna ennå ikke begynt sesongen for fullt, så det koster bare en hundrelapp å ligge her – og til og med serviceanlegget er åpent! Det kan vel kanskje variere litt utover på turen, i Stavern var det stengt og jeg regner med at det samme er tilfelle i Kristiansand ettersom de har et utbrudd der. Men det betyr for så vidt ikke så mye for meg siden jeg ikke har tenkt å benytte gjestehavna der.
Rett før Ulvøysund holder nemlig broren min og kona til. Om sommeren driver de Brygga restaurant på Skottevik feriesenter, og de har selvsagt en liten brygge der jeg bruker å ta en stopp på mine turer til og fra Sørlandet. Så når jeg stopper der dropper jeg Kristiansand. Så da blir det vel enten Ny-Hellesund eller Mandal som neste stopp.
Men tilbake til Risør.
Lørdagen benyttet jeg sjansen til å hente ut insulinen jeg skulle ha på apoteket før det stengte, og til noen raske innkjøp i butikken. Tidligere på dagen hadde jeg hilst på båtkollega Per (Compromise fra båtforumet på baatplassen.no), som det viste seg lå på samme brygge som meg, bare på andre siden, i sin Princess. Vi har møttes på et båtreff før, så det ble en hyggelig prat. Jeg la også merke til at det på morgenen hadde kommet en båt på den motsatte siden av gjestehavna, ved flytebryggene, som unektelig så ut som en Tresfjord 29. Jeg tok fram kikkerten for sikkerhets skyld, og det stemte på en prikk!
Da jeg hadde snekka så jeg jo til stadighet Nidelv 24 omtrent uansett hvor jeg dro, noe som ikke er så rart ettersom det er en av de mest populære snekketypene som noen gang er laget. Det ble produsert rundt 3.500 av dem, og til og med i Monaco ligger det en Nidelv 24 i havna i Monte Carlo! Jeg vet ikke helt nøyaktig hvor mange Tresfjord 29 det er laget, men det er ikke i nærheten av Nidelvtallene engang, det er vel snakk om rundt en tredel i beste fall.
Compromise kom bort til meg i løpet av ettermiddagen og lurte på om jeg hadde lyst til å ta en tur i jolla hans. Da kunne han vise meg litt rundt i skjærgården ved Risør, blant annet Perleporten, et populært sted å legge seg for båtfolket, der også han hadde en favorittplass. Jeg er jo uvant med å bevege meg i slike små gummibåter, men jeg kunne jo ikke si nei til det tilbudet!
Så etter å ha gjennomført siste nattevakt natt til søndag og sovet ut noen timer, så ble det jolletur. Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle klare å komme meg både ned i og opp av jolla, men det gikk faktisk overraskende lett. Må bare ta hnsyn til hva som føles greiest og sikrest, og ned fra badeplattformen gikk det helt problemfritt.
Navnbror Per kjørte først ut til stedet der Risør Motorbåtforening har et pent bryggeanlegg til gjestende båter med både strøm og vann, og pekte ut den såkalte «Pjolter Bay» som også er et populært sted å ligge. Deretter kjørte vi rundt Risøya og over til Store Vardøya og stedet som blir kalt Perleporten – også det et populært sted for båtfolk. Så virkelig idyllisk ut – men et sted det nok vil være litt vanskelig for meg å legge til alene. Men nå vet jeg jo hvordan det ser ut der og hvor det er!
På returen fikk jeg skipperen til å kjøre nærmere et par eldre hus som jeg har lagt merke til når jeg har ankommet Risør, På nært hold viste det seg at de nok ikke var så forfalne som de så ut på avstand!
Veldig hyggelig av Per å invitere meg med på denne lille turen – og det var en opplevelse bare det å sitte i den lille gummibåten. Også interessant å konstatere at det ikke var så tungvint som jeg hadde trodd å komme meg om bord og ut av den. Jeg har jo tidligere skrevet et eget innlegg om hvorfor jeg aldri har tenkt å skaffe meg jolle til båten, men nå er jeg ikke helt skråsikker lenger. Ingen umiddelbare planer dog, men når jeg får oppgradert båten litt, blant annet med ankerspill forut også, så er det ikke umulig at noe av båtlivet mitt vil dreier seg mer om å ankre opp steder også – og da er jo det å ha en liten jolle absolutt noe som må vurderes. Jeg er i alle fall ikke så skeptisk til det som jeg var før!
På dette tidspunktet ble det bestemt at jeg ble over til mandag. Jeg hadde nemlig lyst til å ta turen opp til utsiktspunktet Risørflekken for å kunne nyte utsikten over byen. Jeg begynte med en rusletur rundt i byen og gikk innom branntomta fra brannen tidligere i år. Jeg hadde nattevakt da brannen oppsto, og skrev om den da. Det var litt spesielt å skrive om den ettersom jeg raskt ble klar over ganske så nøyaktig hvor det brant. Et trist syn. Men jeg mener å ha lest at de tar sikte på å bygge opp igjen i samme stil som opprinnelig.
Deretter gikk turen videre langs Solsiden, der jeg stoppet opp ved en mobil utstilling om krigseilere – som jeg hadde lest om i Aust-Agder Blad som jeg kjøpte da jeg ankom Risør. Jeg har jo fått som en slags tradisjon å kjøpe lokalaviser på de stedene jeg besøker, og siden jeg også er interessert i ande verdenskrig, så var jo dette midt i blinken for meg. Synes imidlertid at utstillingen var litt rotete lagt opp – savnet blant annet at navnet på de krigsseilerne som fortalte om sine opplevelser stod på de mange bildene som var der – slik at man visste hvem som var hvem.
Deretter begynte jeg på oppstigningen til Risørflekken. Jeg gikk opp litt i sikk-sakk gjennom flere gater, litt bratt innimellom, men likevel såpass kort opp at jeg ikke ble direkte sliten av det. Tok noen puste- og hvilepauser. Klarte å gå litt feil da jeg var nesten helt oppe og havnet i et skogsområde. I ettertid ser jeg at hvis jeg hadde fortsatt innover på stiene ville jeg ha kommet til et gammelt festningsanlegg og derfra ville jeg havnet på Risørflekken på vei ut derfra.
Men der og da bestemte jeg meg for å snu og gå tilbake. Da støtte jeg på en hyggelig eldre fyr som kom ut fra et hus som lå øverst i bakken. Han hilste og vi kom i prat. Han viste seg å komme rett utenfor Oslo og fortalte at de hadde kjøpt huset og flyttet fast til Risør etter å ha tilbragt utallige somre her.
Deretter havnet jeg endelig på selve Risørflekken og kunne nyte utsikten ut mot havneområdet.Det var vel verdt turen, for å si det slik! Du ser tydelig den hvite fjellknausen fra sjøen når du kommer inn skjærgården, og den har i flere hundre år blitt bukt som sjømerke. Det var visst sjøfolk fra Nederland som opprinnelig hvitkalket fjellknausen på 1600-tallet. Den er synlig så langt som 12 nautiske mil fra land!
Etter å ha hvilt meg litt på benken begynte jeg på nedstigningen. Jeg valgte å gå samme vei ned etter å ha vurdert både å gå inn i skogen for å se nærmere på festningsvrket der, og å gå ned til Buvika for deretter å ta en lang runde tilbake til havna, men jeg bestemte meg for å ta korteste veien ned. Tror det ville blitt litt for mye for meg å ta flere omveier.
Vel nede på bakkenivå ble jeg på veien mot båten fristet av god lukt fra Happy Time – så jeg stakk innom der og kjøpte med meg en kebabrull som jeg spiste vel om bord i båten. Det smakte like godt som den luktet!
Mandag morgen var det planlagt avgang videre, og hadde jeg stått opp som planlagt ville jeg nok skrevet disse radene fra Arendal eller Grimstad, men det gikk ikke slik… Jeg våknet nemlig ikke før kvart på elleve, og stod vel ikke opp før en halvtime senere. Da ble kaffen satt på og noen skiver inntatt til frokost mens jeg så utover mot sjøen å kunne konstatere at det ikke var mye å se… Det som begynte som morgendis utviklet nemlig seg til å bli tykk tåke, og jeg bestemte meg for å avvente til den forsvant.
Det samme gjorde nabobåten Compromise – som også hadde tenkt å dra videre denne mandagen. Som meg jobber også han fra båten, men mens jeg nå har noen fridager, så jobbet han og hadde tenkt å dra ved 15-tiden.
Men tåka ble bare tykkere og tykkere og seg innover mot havna i tillegg – såpass tykk at til og med Risørflekken forsvant! I tillegg ble det meldt at det blåste opp utaskjærs med en vindretning som betød stamping i opptil 1,5 meters høye bølger. I tåke. Ikke særlig fristende, for å si det forsiktig.
Så da ble det til at avreisen ble utsatt til tirsdag! Så når du leser dette er jeg forhåpentligvis endelig på vei videre!
Jeg rakk forøvrig en tur bortom den andre Tresfjorden som jeg nevnte innledningsvis, og kom i prat med et hyggelig pensjonistektepar som kjøpte sin Tresfjord i fjor, og selvsagt var såre fornøyd med den. De hadde også lagt merke til min båt, og hadde vært en tur bortom, men da lå jeg nok og sov etter den siste nattevakta. De var på vei hjem til Kristiansand og dro tydeligvis tidlig nok av gårde på mandag, for da jeg sto opp var båten borte. De hadde forøvrig en 82-modell.
Hvis du vil følge med på ferden min, så er det bare å søke opp Bergtatt på marinetraffic.com eller vesselfinder.com. Da vil du se hvor på kartet jeg befinner meg. Oppdateringene er ikke helt i real time, sistnevnte er nok den mest stabile.
Related Images:
