En Spleis fra venner

Jeg har grublet litt på om jeg i det hele tatt skulle skrive i denne bloggen om dette temaet, og falt ned på at jeg skal gjøre det. Ikke så mye for min skyld, men hovedsakelig for å hylle de båtvennene som har støttet meg og hjulpet meg gjennom en vanskelig periode.

På slutten av båtferien min til Sverige ble jeg såpass dårlig at jeg 6. juli ble hentet av ambulanse i gjestehavna i Strömstad og deretter sendt til sykehus først i Sverige og deretter i Norge. Først 22. juli ble jeg skrever ut, og jeg må nok i alle fall tilbringe resten av måneden – og kanskje mer – liggende delvis i horisontalen mens såret etter to amputasjoner og operasjoner sakte, men forhåpentligvis sikkert, leges og begynner å gro.

Det betyr jo at det kommer til å gå en stund før jeg kan dra ut på båttur igjen, selv om jeg håper å kunne få noen høstturer.

Gode båtvenner av meg, som jeg først ble kjent med via båtforumet på baatplassen.no – og som jeg senere også har møtt flere ganger i levende live da vi har havnet i samme havn – tok grep både med bestilling av ambulanse, men også ved å ta hånd om båten og få den fraktet videre over til Norge.

I første omgang havnet den i Fredrikstad, der den ligger like ved båten til en av dem og blir passet på, og snart skal den opp på land og få en skikkelig omgang både med vask utvendig og innvendig, men også med reparasjon av en rekke ting som akkurat nå ligger og hangler litt. Ikke minst skal de hjelpe meg med det som har vært min store hodepine en stund nå, nemlig tetting av lekkasjene i forkabinen. De skal ta ut vinduene og legge ny tetting, og jaggu meg skal de sette på nytt skrogtrekk også, etter planen.

Motoren skal også serves skikkelig.

Alt dette stiller de gratis opp for å gjøre, men det er jo en del materiale som må kjøpes inn, samt ting som må byttes ut og andre utgifter til dette. Til sammen er dette såpass mye at jeg ville ha vært nødt til å ta dette etappevis, samt leie inn og betale for hjelp til å gjøre det som jeg ikke klarer selv. Og siden jeg ikke akkurat er noe spesielt anlagt når det gjelder praktiske ting, så ville det bety ganske mye hjelp…

Men mens jeg nå ligger her og sover og slapper av, ser på filmer og serier og andre programmer, leser litt innimellom, men er i svært varierende form og i alle fall ikke i stand til å bidra med noe, så har denne utrolige gjengen kommet sammen og opprettet en Spleis for å samle inn penger til å få gjort alt – i alle fall det meste – som må gjøres med båten for å få den totalt ship-shape og klar til å glede meg i mange år.

Jeg må innrømme at jeg var litt nølende til forslaget, men sa til slutt ja med blandede følelser fordi jeg vet at skulle jeg stått for dette selv ville det for det første tatt veldig lang tid, og for det andre ikke sett så bra ut som folk som er mer praktisk anlagt kan få gjort det.

Spleisen ble startet opp på formiddagen på lørdag, og hadde et mål i utgangspunktet på 50.000 kroner i løpet av en måned. Det målet ble nådd allerede i løpet av mandag morgen! I skrivende stund har over 150 personer gitt bidrag og det er for det meste, vil jeg tro, båtfolk fra båtforumet, folk fra båtgrupper på Facebook, lesere av denne bloggen tydeligvis, samt noen slektninger, eks-kollegaer fra jobben og noen musikervenner. Pluss en bøling av anonyme givere!

Jeg lever jo av å skrive, og vil vel kanskje si at jeg lever FOR å skrive også, men at så mange kjente og ukjente skulle finne på å støtte denne spleisen har ikke bare gjort meg målløs, men også de flotte folka som har tatt initiativet til denne innsamlingen.

Selv forstår jeg ingenting, og synes ærlig talt ikke at jeg fortjener noe slikt, men jeg føler også at jeg egentlig ikke hadde noe valg. Samtidig varmer det å se og forstå at så mange setter pris på det jeg skriver om turene mine og de bildene jeg tar, både her i bloggen og på båtforumet.

Så jeg lover å fortsette med det så lenge det er liv i meg! Jeg er nå én tå fattigere og har da totalt tre små tær på venstrefoten og fem fine i plast på høyrefoten. Jeg skal være forsiktig slik at jeg kan beholde de tre ekte jeg har igjen!

I skrivende stund (jeg skrev dette i går) er det 25 dager igjen av spleisen, og jeg vet ikke om de som står bak har tenkt å avslutte den eller fortsette ut den faste perioden, men jeg regner vel kanskje med at de fortsetter med den. Jo mer som kommer inn, jo mer kan de få gjort. Og siden det har gått så fort så tas vel båten opp allerede i neste uke. Jeg skal be dem ta masse før-, underveis-, og -etter-bilder, så kan jeg legge dem ut her i bloggen!

Spleisen finner du her, om du er interessert i å følge med på hvordan det går eller å bidra selv – men dette innlegget er ikke ment som en oppfordring til å gi, målet er jo oppnådd selv om det står at det er fleksibelt, men er mer ment som en ektefølt og dypfølt takk til alle som har hjulpet og stilt opp og som vil stille opp videre både med vennskap, støtte, praktisk hjelp og bidrag til spleisen!

Selv er jeg helt satt ut og overveldet over omtanken!