I forrige innlegg skrev jeg om rensing av dieseltanken, og i dette innlegget skal vi avslutte dieselkapittelet og starte et nytt! Båten blir stadig bedre!
Det som var utfordringen med å få renset tanken var skvalpeskottene på hver side. Der er det rett og slett ikke mulig å komme til uten å bore hull i tanken! Og det var ikke aktuelt denne gangen.
Løsningen ble en ren Reodor Felgen-løsning der et underspylingsrør ble innkjøpt fra Biltema, modifisert noe ved å gjøre bøyen på det litt mindre og ved å fjerne en plastkappe og kun bruke dysen.
De to skvalpeskottene har to små åpninger foran og bak og det litt lettere deformerte røret kom så vidt inn i de små hullene. Deretter ble vannet satt på og vannstrålen fra dysen var såpass kraftig at det fort kom ut møkkete vann ut fra skottene!

Ideen til denne løsningen kom fra båtkollega Helge, som sammen med lånt utstyr og verktøy fra båtkollega Erik kom opp med en effektiv rensemetode – uten å måtte bore hull i tanken!
Begge skottene ble grundig skylt så rent som det lot seg gjøre, og en 20-liters dunk ble nesten fylt av møkkete og grumsete vann.
Deretter var det min tur til å få vasket og renset tanken igjen, for deretter å plassere en varmepistol i hullet etter mannslokket, for å gjøre tørkingen enda mer effektiv. Jeg endret regelmessig på vinkelen den blåste for at så mye av tanken som mulig ble fanget opp.

Båten min ligger for øyeblikket fortøyd i elva i Fredrikstad, slik at jeg godt kjenner bølgene fra Byferga og fra andre båter som passerer, og som omtrent aldri følger 5-knopsgrensen. Det blir dermed ganske mye rulling når de passerer, og denne gangen benyttet jeg dette til min egen fordel.
Etter at vi tømte tanken for diesel dagen før, la jeg merke til at det sildret ut litt vann fra de to bakerste skvalpeskottene hver gang båter som pløyde sjø passerte. Jeg lot derfor pistolen holde på (den var 1 cm for bred til at jeg fikk den ned i selve tanken) til det ikke lenger kom så mye som en dråpe med vann ut fra skottene når båtene som produserte hekksjø dro forbi, så jeg er rimelig sikker på at tanken ble så tørr som den kan bli!

Deretter renset jeg slangene til pumpa jeg brukte for å tømme tanken og for å rense/vaske den, og brukte den til å helle på dieselen vi hadde tatt ut fra tanken, i alle fall så langt ned i dunkene jeg turte (ville jo ikke få med meg dritten som lå på bunnen av dunkene!), og i tillegg fylte jeg opp med 20 liter fersk diesel.
Deretter skrudde jeg på mannlokket og koblet til slangene og tankmåleren. Det gikk også smertefritt, og jeg bare kontrollerte plasseringen opp mot det bildet jeg tok av tanken før jeg begynte å skru på mannlokket.

Deretter var det bare å starte motoren for å se om den startet, noe det gjorde på første forsøk! Vi var litt usikre på om det kunne være luft i systemet på grunn av all frakoblingen, men det var det altså ikke. For sikkerhets skyld satt båtkollega Helge og sjekket motoren ved oppstart. Han viste meg samtidig hvor jeg skulle skru for å lufte motoren når det blir nødvendig. Noe det nok gjør når olje og filtre skal skiftes.
Ville aldri klart å gjøre dette om ikke både båtkollegaene Erik og Helge hadde trådd til. Den ideen med det røret ville jeg aldri ha kommet på selv, det kan jeg garantere! Er evig takknemlig for den hjelpen jeg har fått!

Så over til noe helt annet, som jeg så vidt nevnte på slutten av forrige innlegg: Et besøk på Maxbo.
Dette besøket ble foretatt på mandag for å fullføre en annen oppgradering som jeg har tenkt på lenge, nemlig å bytte ut de morkne dørklukene i cockpiten, der en av dem svikter når man går på dem, og ligger så lavt at deler av isolasjonen har blitt svidd av på grunn av varmen fra motoren.
De dørkplatene er jo også, som dieseltanken, 45 år gamle, så det er på tide med en utskiftning av disse også!
Dermed gikk turen til Maxbo sammen med båtkollega Erik (som har bil, noe jeg ikke har), der det ble innkjøpt en vannfast kryssfinerplate med tykkelsen 18 mm slik som de gamle. Deretter fikk vi grovkuttet platen i tre deler og dermed fikk vi plass til dem i bilen uten problemer.

Samtlige luker (der to av dem gir adgang til motorrommet og den tredje er den som lå over dieseltanken) ble deretter finkuttet og justert slik at de passer perfekt inn i båten. Det gjenstår noe mer finjustering, samt liming av ny motorromsisolasjon på undersiden, samt å montere noen avlastere. Lukene skal også lakkes/impregneres og det må freses plass til lukehengslene. Men vi er på god vei, og jeg føler nesten at jeg har fått ny båt!
Båtkollega Helge sørget for sliping og justering, og jeg for å holde ting og for ryddejobben etterpå! Stakkars Helge tilbrakte jo omtrent hele dagen med tankrensing og kryssfinersliping! Jeg er veldig takknemlig for å få hjelp til slike ting av folk som kan dette!

Han kom på et nytt besøk dagen etter for å ta litt mer finjustering samt montere avlastere under platene. På de gamle lukene var det skrudd sammen avlastere av tre, men Helge kom med en annen løsning: Firkantrør fra Biltema. Han saget dem av til riktig størrelse og så ble de skrudd fast med vognbolter som har ganske flate hoder.

Deretter kom han opp med et annet forslag, nemlig å bruke slike spennbånd/strammere til å løfte lukene med. Fungerer dette over tid kan det jo hende at jeg dropper å få frest ut i lukene slike vanlige «løfteringer» i metall som bruker å være på slike luker.

Det skal jo være heldekkende teppe oppå lukene når alt er ferdig, så hempene til å løfte dem med og de små boltehodene vil jo ikke kjennes når man går på dem.

Det som gjenstår på disse lukene nå er å lakke dem slik at de blir mer værbestandige og robuste, og deretter montere ny motorromsisolasjon. Lakkingen foretar jeg selv i løpet av de nærmeste dagene – endelig noe jeg kan få til uten hjelp!
Og da er mesteparten av jobben som omfatter cockpiten ferdig. Babord vindusvisker må sjekkes og eventuelt byttes, men usikker på om det blir tid til det nå. Og deretter er det forkabinen som står for tur, der Erik skal hjelpe meg med å få vinduene helt tette og deretter instruere meg i hvordan jeg skal få skrogbekledningen på. Men jeg tror kanskje den delen får vente litt til senere, vi får se hva det blir tid til i denne omgang. Det er jo uansett en stor forbedring å få cockpiten i orden!

Samtidig har jeg ombestemt meg når det gjelder dørken i cockpiten, som jo kommer fram lenger opp. Min idé var egentlig å bruke et EVA dørkbelegg på alt utenom lukene, men jeg har, etter innspill ikke minst fra Erik, funnet ut at jeg sannsynligvis heller skal gå for tepper. Hva slags er ikke bestemt ennå, men jeg ser på litt forskjellige varianter. Dørkbelegget blir da brukt «innendørs», altså i forkabinen under bordet og i akterkabinen. Tror det skal fungere fint der.
Blir det snart en ny tur? Tja, jeg må jo innrømme at jeg er fristet til å legge ut på ny liten svensketur snart, spesielt med tanke på at det er så kort vei dit her jeg ligger. Kanskje trenger både jeg og mine gode hjelpere en liten pustepause før neste runde? Vi får se hva det blir til. I pinsen som nå straks er overstått gadd jeg i alle fall ikke å dra, da er det jo stappfullt i alle havner, og det orker jeg ikke!

Fantastisk historie!!!